Hva er de spesifikke solcellesystemene?

Solcellesystemer for kraftproduksjon kan deles inn i selvstendige solcellesystemer, nettlenkede solcellesystemer og distribuerte solcellesystemer.

1) Selvstendig solcellekraftproduksjon, også kjent som off-grid solcellekraftproduksjon, består hovedsakelig av solpaneler, kontrollenheter og batterier. Hvis det er nødvendig å drive vekselstrømsbelastninger, kreves også en vekselretter. Selvstendige solkraftstasjoner inkluderer ulike solcellesystemer som kan operere uavhengig med batterier, slik som strømforsyningssystemer for avsidesliggende landsbyer, solenergisystemer for hjem, strømforsyning for kommunikasjonssignaler, katodisk beskyttelsessystemer og solgatebelysning.
2) Vedkoblet solcellekraftforsyning innebærer at likestrømmen som genereres av solpaneler konverteres til vekselstrøm som oppfyller kravene til kraftnettet gjennom vedkoblede vekselrettere, og deretter kobles direkte til det offentlige kraftnettet.

Vedkoblede solcellesystemer kan deles inn i systemer med batterier og systemer uten batterier. Vedkoblede systemer med batterier gir disponering og kan kobles til eller fra kraftnettet etter behov. De fungerer også som reservekraftkilder og kan levere nødstrøm når kraftnettet er nede. Slike systemer installeres ofte i bolighus. Vedkoblede systemer uten batterier har ikke disponerings- og reservekraftfunksjoner. De installeres vanligvis i større systemer.

Nettlenket solcellekraftforsyning inkluderer store sentraliserte nettlenkede solkraftverk, som regel nasjonale kraftverk. Hovedtrekket er å levere den genererte elektrisiteten direkte til strømnettet for sentralisert distribusjon til brukere. Disse kraftverkene krever imidlertid store investeringer, har lange byggetider og opptar store arealer, og derfor har de ikke utviklet seg mye. Derimot har distribuerte småskala nettlenkede solcellekraftsystemer, spesielt bygningsintegrerte solcellesystemer, blitt hovedstrøm innen nettlenket solcellekraftforsyning på grunn av fordelene deres som lavere investeringer, raskere bygging, mindre arealbruk og sterk politisk støtte.

Distribuert solcellestrømproduksjon, også kjent som desentralisert kraftproduksjon eller distribuert energiforsyning, refererer til installasjon av småskala solcelleanlegg på stedet eller i nærheten av forbrukstedet for å møte brukerens spesifikke behov og støtte økonomisk drift av eksisterende strømnett, eller for å oppfylle begge disse kravene samtidig.

Grunnutstyr i et distribuert solcellekraftsystem inkluderer solpaneler, bærende konstruksjoner, likestrømskombineringsbokser, likestrømsfordelingskasser, nettstyrte vekselrettere, vekselstrømsfordelingskasser og så videre. I tillegg finnes det også overvåkningsutstyr for kraftsystemet og miljøovervåkningsutstyr. Driftsmåten til et distribuert solcellekraftsystem er slik at under betingelser med solstråling konverterer og produserer solpanelene solenergi til elektrisk energi, som deretter sendes til likestrømsfordelingskassen gjennom likestrømskombineringsboksen. Strømmen konverteres til vekselstrøm via en nettstyrt vekselretter og levert til bygningens egne belastninger. Overskudds- eller underskuddsstrøm reguleres ved tilkobling til strømnettet.